Nyhetsbrev oktober 2022

Nyhetsbrev fra Norsif oktober 2022

Kjære Norsif-medlem,

Nå har vi begynt å arrangere flere møter med fysisk oppmøte. Vi hadde et frokostseminar i Finansnæringens hus 9. juni og det var meget godt besøkt! Det er hyggelig at så mange deltok og vi håper dette er et tegn i tiden – at dere ønsker å møtes «på ordentlig» etter en lang periode på hjemmekontor og møter foran skjerm. Vi opplever at dette gir bedre diskusjoner og er en bedre møteplass for læring og informasjonsutveksling.

I august hadde vi møte i forum for eierskapsutøvelse. Vi holdt dette i samarbeid med Norsk Folkehjelp og temaet var Israel-Palestinakonflikten. Flere sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider på begge sider deltok og svarte på spørsmål. Organisasjonene var invitert til Oslo av Stortinget men ønsket også å møte Norsifs medlemmer for å fortelle om forholdene på bakken.Siden sist nyhetsbrev har vi fått ett nytt medlem som vi ønsker hjertelig velkommen!

Aktiviteter i Norsif i høst

1. november inviterer NBIM Norsifs medlemmer til frokostmøte på Bankplassen 1. Hvis dere ikke har fått invitasjon, si fra til norsif@norsif.org.

Påmeldingsfrist er fredag 28. oktober kl 12.

Litt om programmet:NBIM lanserte i sommer et nytt forventningsdokument om humankapital og Caroline Eriksen, som leder arbeidet på sosiale temaer i eierskapsavdelingen, vil presentere forventningene om humankapital og hvordan NBIM vil arbeide videre med tematikken.NBIM lanserte også nylig Klimahandlingsplan 2025. Denne beskriver hvordan NBIM vil forbedre markedsstandarder, ruste porteføljen mot klimarisiko, og mer effektivt påvirke selskapene i porteføljen gjennom aktivt eierskap. Eivind Fliflet, leder miljøteamet i eierskapsavdelingen, vil presentere planen.Tirsdag 22. november på morgenen arrangerer vi webinar sammen med ChinaSIF. Invitasjon sendes ut i løpet av kort tid.Vi sender denne uken ut invitasjon til en ny møteplass for Norsifs medlemmer:

NORSIF TALKS Vi legger opp til et én times foredrag med diskusjon og deretter samtaler og litt mingel over et glass. Dette kan dere kan få med dere på vei hjem fra jobb! Vi møtes på Sentralen torsdag 24. november kl 16.30 – kom gjerne litt før, så kan vi begynne akkurat på tiden. Etter foredraget tar vi noe å drikke i Vinterhagen Bar (samme sted). Temaet denne gang er krigen i Ukraina og innleder er Arne Dalhaug, pensjonert Generalløytnant. Han har en særlig bred internasjonal erfaring. Han har bl.a. vært sjef for Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet, sjef for Forsvarsstaben/nestkommanderende i Forsvaret, Norges representant til Militærkomitéen i NATO-hovedkvarteret i Brussel og sjef for NATO Defense College i Roma (NATOs høyeste utdanningsinstitusjon). Fra 2016-2019 var Dalhaug nestleder for OSSEs observatørkorps i russiskokkupert område i Donbas i Ukraina. Dalhaug gir en dagsaktuell innledning som setter Russlands krig mot Ukraina inn i en større sammenheng. Han ser på de politiske målsettinger Putin trolig har og det samme for den ukrainske presidenten, Zelensky. Krigen påvirker også nordisk sikkerhet og selvsagt også samarbeidet i Arktisk. Begge deler vil bli omtalt. Avslutningsvis sees det nærmere på ulike scenarier for hvordan krigen kan ende og hva slags ringvirkninger det er rimelig å anta vil være med oss inn i fremtiden.

Norsif kan videreformidle invitasjoner

Husk at Norsif kan videreformidle invitasjoner til ulike arrangement dere har. Send informasjonen dere vil at vi deler til norsif@norsif.org.Litt nytt fra EU

Sosial taksonomi – hva skjer?

EU har hatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet et forslag til sosial taksonomi. Forslaget bygget på den samme tilnærmingen som taksonomien og prøvde å identifisere aktiviteter som til sin natur er «sosiale» eller har «sosiale mål». Dette ble sendt ut til høring og etter det har initiativet blitt lagt vekk på ubestemt tid. Flere i høringsrunden påpekte at forslaget manglet en god gjennomgang av hvordan risikoer (både miljømessige og sosiale) skal håndteres i slike sosiale prosjekter og hvordan man kan måle progresjon.

EU-taksonomiens krav om minimum safeguards

EU-taksonomien setter opp strenge kriterier for hvilke næringsaktiviteter som får kalles bærekraftige eller grønne. Kravene har hovedvekt på miljø og klima, men inneholder i tillegg krav om at selskaper må sikre også de sosiale sidene ved slike aktiviteter. En arbeidsgruppe har nå utarbeidet en guide som forklarer hva innholdet i taksonomiens «minimum safeguards» skal være, og som nå er sendt til EU-kommisjonen for godkjenning. Minimum safeguards nevnes kort i taksonomiens artikkel 18 men har hittil vært åpen for fri tolkning.

Det så lenge ut til at disse minimum (social) safeguards kun skulle stille krav om aktsomhet når det gjelder menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, men arbeidsgruppen har nå tatt inn også kriterier om korrupsjon, skatt og rettferdig konkurranse. Kriteriene har en positiv og en negativ side. Den positive innebærer at selskaper må kunne vise at de arbeider med de ulike temaene på måter som er spesifisert, den negative handler om at det ikke må foreligge noen dommer eller klager mot selskapet som det ikke har respondert på. Ved slike negative reaksjoner eller anklager mot selskaper må de kunne vise at de satt i verk tiltak for å unngå at slike forhold oppstår igjen i fremtiden. Begge disse må være på plass for at et selskap skal være compliant med minimum safeguards – og dette på selskapsnivå. Miljø og klimakriteriene gjelder på aktivitetsnivå.

Det bør nevnes at de positive kravene som gjelder for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i taksonomien – altså at selskaper må kunne vise at de jobber aktivt for å kartlegge risiko og håndtere slik risiko innenfor de temaene - bygger på de samme internasjonale standardene som den norske Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli i år. Dette innebærer at hvis selskaper har policyer og prosesser i samsvar med kravene til åpenhetsloven, oppfyller de også taksonomiens krav når det gjelder menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. De internasjonale standardene som refereres til er FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.