Siviløkonomer kan bli kompetansetapere
Kronikken er skrevet av Nermina Ljevakovic (Gjensidigestiftelsen) og styreleder Bjørn Stolpestad (Nordea)
Siviløkonomutdannelsen henger igjen i gamle fagplaner og tilpasser seg ikke markedets behov.
En tredel av all profesjonell forvaltet kapital integrerer nå en ansvarlig og bærekraftig investeringstilnærming (ESG) og andelen er økende. Behovet for kompetanse på dette området er skrikende, likevel kommer nyutdannede siviløkonomer ut i arbeidslivet uten å ha lært noe om temaet. Ifølge Samordna opptak er master i økonomi og ledelse nok en gang blant de mest populære studiene i Norge. Over 3 000 er under siviløkonomutdanning og samlet studerer mer enn 55 000 økonomisk-administrative fag.
Slik økonomistudiet er utformet er det Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) som fastsetter planverket for studieløpet. En plan som ikke har blitt vesentlig oppdatert siden tidlig på 2000-tallet. Ifølge NRØA tilbyr de et tidløst pensum og planverk for økonomisk utdanning. Ved å følge rammeplanen hevder rådet at økonomistudenter vil utvikle de nødvendige ferdighetene egnet til å løse bedriftsøkonomiske og investeringsmessige utfordringer. I konkurranseutsatte bransjer vil oppvakte aktører raskt hevde at ingenting varer for alltid, selv ikke en siviløkonomutdannelse. Likevel, for å kunne tildele den glamorøse siviløkonomtittelen er utdanningsinstitusjoner pålagt å følge utdanningsplanen.
Mens NRØA tviholder på betydningen av det økonomisk-administrative fagområdet, er virkeligheten en annen. Den tradisjonelle økonomi-administrasjon utdanningen er konkurranseutsatt. Der det allerede i dag er for få relevante stillinger, vil det for nyutdannede siviløkonomer i fremtiden bli enda trangere i dørene. Dersom dagens utvikling fortsetter vil det, ifølge Statistisk sentralbyrå, innen 2030 være en overkapasitet på 45.000 siviløkonomer.
Når fremtredende næringslivstopper oppfordrer studenter til å velge utdannelse markedene vil trenge i fremtiden, er det oppsiktsvekkende at en utdanningsstrategi i økonomi og administrasjon forankret på 2000-tallet fortsatt er gjeldende. En bransjepraksis som derimot i høyeste grad er aktuell, men ikke er en del av NRØAs utdanningsplan, er ansvarlige og bærekraftige investeringer.
Forventninger til hvordan kapital er forvaltet og avkastning skapes er ikke en trend i finanssektoren, men snarere et paradigmeskifte. Mange faktorer peker i den retningen. Veksten i kapital til forvaltning som følger FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UNPRI) har syvdoblet seg de siste 10 årene, og antall medlemmer som følger standardene har vokst med 2600 prosent. Ifølge EYs undersøkelse av det globale investormarkedet mener over 65% at ikke-finansielle faktorer er av betydning for investeringsbeslutninger. Bare fra 2015 til 2016 vokste eksempelvis impact-investing med 385 prosent i Europa.
Det synes altså som om siviløkonomutdannelsen og markedets behov ikke henger sammen. Når Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (NORSIF) i 2017, som i 2014, kartlegger hvilke studiesteder i Norge som tilbyr egne studieretninger eller dedikerte fag i ansvarlig og bærekraftig investeringsvirksomhet, er det nok en gang ingen av de aktuelle lærerstedene som kan rekke opp hånden.
Situasjonen blir ikke lettere når instituttene er bundet av NRØAs rigide standarder. Rådets plan for hva som skal inngå i økonomisk-administrativ undervisning medfører fulle læreplaner og følgelig begrensede muligheter til å integrere undervisningstema som ikke inngår i eksisterende rammer.
En undersøkelse gjennomført av en gruppe studenter, Young Green Agents, viser at økonomistudenter både på bachelor- og masternivå mener tematikken bør løftes frem i undervisningen. Studentene ikke bare ønsker, men forventer å få innsikt og kompetanse i ansvarlige og bærekraftige investeringer. Når en tredjedel av verdens forvaltede kapital er under ESG-paraplyen, er det paradoksalt at 70% av de spurte studentene ikke vet hva ESG er.
Finanssektoren er under kontinuerlig endring. Om ikke NRØA og utdanningsinstitusjonene henger med i utviklingen er det fare for at gapet mellom tilbud og etterspørsel forsetter å øke. Følgelig vil det for nyutdannede siviløkonomer bli stadig vanskeligere å løse utfordringer og oppgaver de blir tildelt i arbeidslivet. NRØAs holdning og et rigid planverk produserer siviløkonomer som blir konkurranseutsatte kompetansetapere.
Målet til NRØA må være å løsrive seg fra etablerte sannheter og omstille seg i tråd med bransjen. Norske økonomistudenter taper konkurransekraft om ikke utdanningssystemet leverer den kompetansen arbeidslivet trenger.
Styreleder Bjørn Stolpestad (Nordea)
Nermina Ljevakovic (Gjensidigestiftelsen)
