Artikkelsammendrag

«Index Provider Engagement and Climate Action: A Field Experiment»

Indeksleverandører får stadig mer makt etter hvert som passive fond og indeksbaserte mandater forvalter en økende del av verdens kapital. Reglene for hvilke selskaper som tas med i en indeks, styrer hvor pengene går. Men kan indeksleverandøren også påvirke selskapene direkte?

Forfattere
Florian Heeb, Julian F. Kölbel
Publisert
23. november 2026
«Index Provider Engagement and Climate Action: A Field Experiment»

Florian Heeb og Julian F. Kölbel samarbeidet med en stor leverandør av klimaindekser som følger EUs regler for klimareferanseindekser. Indeksreglene sa at selskaper uten et klimamål godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi) gradvis skulle tas ut. I februar 2022 skrev toppsjefen i indeksleverandøren til styrelederne i 300 tilfeldig valgte selskaper og minnet om reglene. Resten av de 1 227 aktuelle selskapene fikk ikke noe brev. Fordi utvalget ble gjort ved loddtrekning, kan forskerne måle den faktiske effekten av brevet. Det er sjelden mulig i forskning på eierskapsutøvelse.

Sammendragene er utarbeidet ved hjelp av en KI-tjeneste fra OpenAI og er gjennomgått av Norsif før publisering.

Kort oppsummert

  • Flere satte klimamål. Etter to år hadde 28 prosent av selskapene som fikk brev forpliktet seg til eller satt et vitenskapsbasert klimamål, mot 21,6 prosent av de andre. Det er en forskjell på 6,4 prosentpoeng.
  • De rapporterte utslippene falt med 18 prosent. Forskjellen kom gradvis og hadde nådd 18 prosent fire år etter brevet.
  • Selskapsverdien ble ikke påvirket. Forskerne finner ingen målbar effekt på aksjekursen, verken positiv eller negativ.
  • Det var oppmerksomheten som gjorde utslaget. Reglene var allerede offentlige. Brevet ga ingen ny informasjon, men gjorde trusselen om utelukkelse synlig for styrene.

Hovedfunn

Et stort og representativt utvalg. De 1 227 selskapene i studien hadde en samlet markedsverdi på rundt 30 000 milliarder dollar, omtrent 39 prosent av verdens børsnoterte selskaper. De sto for rundt 12 prosent av de direkte utslippene fra børsnoterte selskaper globalt. Selskaper som allerede hadde klimamål, og selskapene som Climate Action 100+ følger opp, var holdt utenfor. Studien ble forhåndsregistrert, og forskerne trakk selv de 300 selskapene som fikk brev.

Klimamålene kom raskt. Effekten viste seg først som forpliktelser i løpet av det første året og deretter som godkjente mål i det andre. Det stemmer med SBTis frist på 24 måneder fra forpliktelse til godkjent mål. Fire år etter brevet var forskjellen bare litt mindre og fortsatt statistisk signifikant. Effekten gjaldt også for den halvdelen av selskapene som slipper ut mest, og som står for 98 prosent av utslippene i utvalget.

Utslippskutt i et tempo i tråd med 1,5 grader. Fire år etter brevet var de rapporterte utslippene (scope 1 og 2) 18 prosent lavere hos selskapene som fikk brev enn hos de andre. Det tilsvarer rundt 4,7 prosent ekstra reduksjon per år. Kontrollgruppen kuttet om lag 1 prosent per år. Ifølge forfatterne er tempoet hos selskapene som fikk brev omtrent det en bane mot 1,5 grader krever. Funnet holder også når forskerne bruker utslippsdata fra CDP i stedet.

Rapporterte kutt er ikke det samme som fysiske kutt. Forfatterne er tydelige på dette forbeholdet. Mye av effekten kommer fra noen få store utslippere som halverte de rapporterte utslippene sine eller mer. Data fra CDP tyder på at disse selskapene oftere kuttet ved å selge karbonintensive eiendeler. Utslippene forsvinner da fra regnskapet, men ikke nødvendigvis fra atmosfæren. Forfatterne mener derfor at indeksregler som skal gi faktiske utslippskutt, bør belønne fysisk reduksjon framfor rapporterte tall.

Utelukkelse og dialog virker best sammen. Debatten om bærekraftige investeringer setter ofte nedsalg og utelukkelse opp mot påvirkning og dialog. Denne studien tyder på at de virker best sammen. Trusselen om utelukkelse fikk mer effekt når den ble kommunisert direkte til styret. Forfatterne forklarer det med at ledelsen har begrenset oppmerksomhet: Det er ikke nok at regelen står i en metodebeskrivelse på nettet. Den må nå frem til dem som tar beslutningene.

Konklusjon

Ett brev koster nesten ingenting å sende, men kan gi målbare klimaeffekter i stor skala. For kapitalforvaltere og indeksbrukere er lærdommen konkret: Eksklusjonskriterier på papiret er ikke nok. De må kommuniseres aktivt for å virke. Samtidig minner studien oss om å se nærmere på hvordan utslippene faktisk går ned, fordi et solgt kullkraftverk ikke er et nedlagt kullkraftverk. Neste gang noen spør om aktivt eierskap og utelukkelse utelukker hverandre, kan du svare at de i hvert fall ikke gjorde det her.