Artikkelsammendrag

«Sustainable Short Selling»

Kan det å satse på kursfall i forurensende selskaper få dem til å kutte utslipp? En ny studie tyder på det. Og effekten ser ut til å være sterkere enn den du får av å selge deg ut.

Forfattere
Bing Liang, Loriana Pelizzon, Tianyi Qu et al.
Publisert
23. november 2026

Nedlastinger og lenker

«Sustainable Short Selling»

Debatten om hvordan investorer kan påvirke klimaavtrykket til selskaper har nesten bare handlet om eiersiden: eierskapsutøvelse, aktivisme og nedsalg. Shortsiden av markedet har fått lite oppmerksomhet. I artikkelen «Sustainable Short Selling» undersøker Bing Liang, Loriana Pelizzon, Tianyi Qu og Mila Getmansky Sherman om shortsalg kan disiplinere karbonintensive selskaper. Forskerne kommer fra University of Massachusetts, Goethe Universität Frankfurt og Baylor University. Studien omfatter 821 amerikanske børsnoterte selskaper fra 2015 til 2023. Den skiller mellom to typer shortselgere. De aktive shorter fordi de tror kursen skal falle. De passive shorter for å sikre porteføljen. Skillet viser seg å ha mye å si.

Sammendragene er utarbeidet ved hjelp av en KI-tjeneste fra OpenAI og er gjennomgått av Norsif før publisering.

Kort oppsummert

  • Aktive shortselgere går etter de brune selskapene. Jo høyere utslippsintensitet, desto mer aktiv shorting. Passiv shorting har ingen slik sammenheng.
  • Drivkraften er profitt, ikke klimahensyn. Brune selskaper som shortes aktivt får svakere avkastning, og hedgefond som shorter dem gjør det bedre enn andre fond.
  • Utslippene går ned. Brune selskaper som shortes aktivt reduserte utslippsintensiteten med rundt 27 til 29 prosent i løpet av tre år. Institusjonelt nedsalg ser ikke ut til å ha samme effekt.
  • Det som virker, er disiplin, ikke dyrere kapital. Selskapene utvikler flere grønne patenter og gir mer klimainformasjon. De krymper ikke virksomheten.

Hovedfunn

Aktiv eller passiv shorting. Forskerne kaller det aktiv shorting når shortinteressen øker samtidig som hedgefondene reduserer eierandelen sin. Det tyder på at markedet har negativ informasjon om selskapet. Når både shortinteressen og hedgefondenes eierandel øker, kaller de det passiv shorting. Da er motivet typisk sikring eller arbitrasje. Om lag 19 prosent av observasjonene er aktiv shorting, og 29 prosent er passiv.

Shortselgerne tjener på de brune selskapene. Aktive shortselgere velger oftere selskaper med høye utslipp i forhold til omsetningen. Det lønner seg. Brune selskaper har lavere avkastning de årene de shortes aktivt, og hedgefond som shorter slike selskaper oppnår høyere avkastning og alfa enn andre fond. For grønne selskaper finner forskerne ingen slik effekt.

Utslippene faller, og effekten øker over tid. Et standardavvik økning i aktiv shorting er knyttet til 38,5 tonn lavere utslipp per million dollar i omsetning tre år senere. Det tilsvarer omtrent 27 prosent av gjennomsnittet. Effekten tiltar fra første til tredje år, og det peker mot en varig endring. Det er altså ikke snakk om en tilfeldig svingning. Forskerne har også testet om shortsalget faktisk er årsaken. Et av grepene er å bruke hvor mange aksjer som er tilgjengelige for utlån i markedet for verdipapirlån. Begge testene støtter en årsakssammenheng. Passiv shorting og institusjonelt nedsalg gir ingen målbar effekt.

Disiplin, ikke krymping. En mulig forklaring kunne vært at shortpresset gjør kapitalen dyrere, så selskapene må nedskalere. Det finner forskerne ikke belegg for. Kapitalkostnaden øker ikke, og omsetning og investeringer faller ikke. I stedet får brune selskaper flere grønne patenter året etter at de er shortet aktivt, og de skriver mer om klima i årsrapportene. Shortselgerne fungerer som en ekstern vaktbikkje. De avdekker klimarisiko og svake omstillingsplaner, og det får ledelsen til å handle.

Et viktig forbehold. Forskerne understreker at shortselgerne ikke har noen klimaagenda. De er ute etter kortsiktig gevinst. Klimaeffekten er en utilsiktet bivirkning av at markedet raskere priser inn dårlige nyheter om selskapets klimaarbeid. Studien ser bare på utslipp i scope 1 og 2, og bare på amerikanske selskaper.

Konklusjon

Eiere står ofte i en klemme: De vil påvirke selskapet, men vil nødig presse fram tiltak som reduserer egen fortjeneste. Shortselgeren har ikke den konflikten. Studien gir ikke grunnlag for å kalle shortsalg et klimaverktøy, men den utfordrer en etablert forestilling om at det bare er eierne som kan flytte selskaper. For forvaltere som jobber med bærekraft, er budskapet tydelig. Det som flytter selskaper, er informasjon som får konsekvenser for kursen. Nedsalg alene gjør det ikke. Det reiser også et interessant spørsmål om policyen for utlån av aksjer, som gjør shortsalg mulig i utgangspunktet.